Trener Simens guide til å bli god i sjakk

Legg igjen en kommentar

28. mars 2012 av Jon Ludvig

Hvordan bli god i sjakk?

Dette er et spørsmål som har opptatt meg altfor lenge. Først holdt jeg på en del på egen hånd og forsøkte å bli god selv. Deretter har jeg jobbet 13 år på heltid som sjakktrener på Norges Toppidrettsgymnas i forsøk på gjøre andre gode.

Egentlig har det ikke gått så aller verst. Verdens beste sjakkspiller har kommet ut av det, og de har blitt ganske gode de andre også.

Jeg tror det har ligget en god grunnleggende tilnærming i bunn. Forhåpentligvis har denne komme til syne i hele vårt virke. Mye er lagret i sjakklinjas årbøker. Både disse og mye annet tankegods er samlet på sjakklinjas hjemmeside på www.ntg.no.

I stedet for å repetere noe jeg føler jeg har uttrykk uendelige mange ganger før, sakser jeg noe jeg skrev allerede i 1991 til Norsk Sjakkblad. Jeg svarte på et leserinnlegg på hvordan man skulle bli god i sjakk:

Det finnes ikke noe klart svar på hvordan man skal bli god i sjakk. Men det er i hvert fall en ting som er sikkert – man blir ikke god i sjakk om man ikke synes sjakk er et fantastisk spennende spill! Det skal være moro å jobbe med sjakk.

Hovedansvaret ligger på en egne skuldre. Om man synes sjakk er gøy oppsøker man andre sjakkspillere, man lærer vennene sine å spille sjakk, man forsøker til og med å lære moren sin å spille og man er aktivt med i sjakklubb. Om en sådan ikke finnes i nærheten, starter man en. Man spiller postsjakk, man deltar i Melk Grand Prix-turneringer og man lar aldri en sjanse til et utfordrende parti gå fra seg. Man leser sjakkspaltene i avisene (særlig VGs), og det føles som en uendelighet til neste Norsk Sjakkblad kommer ut. Derfor har man abonnement på minst tre-fire utenlandske sjakkblader. Man snakker ikke med Arnold Eikrem [i dag: Sjakkbutikken eller Sjakkhuset] uten å kjøpe en sjakkbok, og man oppsøker Sjakkutsalget eller andre steder der de selger sjakkbøker. Man leser alltid på minst fem sjakkbøker samtidig. Alle andre bøker fortoner seg egentlig helt uinteressante i forhold til en herlig sluttspillbok eller en partisamling med Anatoly Karpovs beste partier. Man leser dessuten sjakk når man ligger i badekaret, før man legger seg, når man spiser, når man egentlig skulle gjøre lekser. Og man drømmer om sjakk når man sover.

Har du det slik, kan jeg love deg at du snart vil merke framgang.

Men om du derimot synes det er mer spennende å spille fotball, fly etter jentene, lese Knut Hamsun og se Ibsen på teater, dra på byen og ha det gøy, drikke, røyke eller fordype deg i komplekse filosofiske verker – da blir det verre. Om man i tillegg begynner å tenke på ratingpoeng, halvpoeng, pengepremier, masete forståsegpåere, kritikere, misunnelige puddinger, utdannelse, lekser, karakterer, dumme lærere og håpløse sensorer – ja, da vil jeg absolutt ikke garantere noen ting.

Jeg kan stå for dette ennå.

Hilsen Simen Agdestein

Reklamer

Kommentarer

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut /  Endre )

Google+-bilde

Du kommenterer med bruk av din Google+ konto. Logg ut /  Endre )

Twitter-bilde

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut /  Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut /  Endre )

Kobler til %s