Jon Ludvig Hammer

6. november 2007 satt jeg sammen med resten av det norske laget (Magnus og brødrene Kjetil og Espen Lie) på avslutningsseremonien til EM for landslag. Vi var fast bestemt på å holde ut all den tradisjonelle greske dansingen, selv om trommehinnene våre skrek om nåde. Magnus hadde nemlig vunnet sølvmedalje på førstebord, og vi skulle heie han frem på podiet.

Det er i sånne øyeblikk sjakk som lidenskap føles verdifullt. Ferden fra SFO-sjakk på Lysejordet skole, til medaljer i Nordisk for ungdom, til daglige treninger på NTG, føles mye kortere enn den var. Tiden flyr når man har det gøy.

Etter tre år på NTG Sjakk var det viktigste jeg lærte at verdenseliten ikke er uslåelige. Vi visste det fordi Magnus slo dem. Lekende lett.

I 2009 sto jeg selv på podiet – for å få min sølvmedalje på førstebordet, akkurat som Magnus to år tidligere. Sølvmedaljen ble et skoleeksempel på klisjeen å følge i noens fotspor. Magnus’ fotspor er store, men ingen dårlig oppskrift for suksess!

Mine tre største sjakkøyeblikk:
1. Sølvmedalje på 1. bord EM for landslag, oktober 2009
2. GM-tittel og turneringsseier i Gjøvik, januar 2009
3. Seier mot Ivanchuk, Plovdiv ECC, oktober 2010